Ut av den vonde sirkelen

Barna er det kjæreste vi har, og som foreldre gjør vi alt vi kan for å oppdra dem til å bli trygge og velfungerende voksne. I våre forsøk på å sette klare grenser kan bruk av fysisk eller psykisk makt tidvis føles som det eneste virkemiddelet å ty til – uten at vi helt er klar over hvor skadelig og skremmende dette er for barna, og at det faktisk er ulovlig i Norge.

Slik maktbruk kan bli et gjentagende mønster i oppdragelsen. Men det finnes en vei ut av en slik runddans.

Scroll nedover

Voldsfri oppvekst

FNs barnekonvensjon seier at alle barn har rett på ein trygg heim.

Fysisk vold

All fysisk kontakt som er smertefull eller hindrer bevegelse.

Psykisk vold

Ord, kroppsspråk eller stemmebruk som krenker, truer eller kontrollerer andre.

Indirekte vold

Vold mot mennesker, barn eller voksne i nær relasjon til barnet.

Seksuelle overgrep og vold

Alle former for seksualiserte handlinger som en blir presset, tvunget eller truet til, eller forsøkt presset til mot sin vilje.

Konsekvenser av vold

Å oppleve vold kan resultere i skader og lidelser av både fysisk og psykisk art, og skadevirkningene kan være langvarige.

Konsekvenser av vold

Å oppleve vold kan resultere i skader og lidelser av både fysisk og psykisk art, og skadevirkningene kan være langvarige.

Å oppleve vold fra eller mellom foresatte kan få alvorlige følger for et barn. Dette henger sammen med at volden foregår i hjemmet, som skal være barnet sin viktigste arena for trygghet og utvikling. Tilknytningen barnet har til sine nærmeste omsorgsgivere er av en fundamental betydning for barnet.

Barn utsatt for vold kan få vansker i sosiale relasjoner med andre mennesker, søvnproblemer, utfordringer med å lære, aggresjonsproblem og angst.

Psykisk vold kan ha like stor skadevirkning som fysisk vold.
Sanseinntrykkene en får ved å være vitne til vold kan være like skadelige for helsen som å selv bli utsatt for vold.
Det er en tydelig sammenheng mellom traumatiske opplevelser i barndommen og helseplager en får som voksen – både psykiske og fysiske plager.
En oppvekst med vold i familien øker sjansen for å havne i voldelige forhold som voksen, enten som den utøvende eller den utsatte parten.
Vold i nære relasjoner kan gå i arv i generasjoner, og vi må gjøre det vi kan for å bryte den vonde sirkelen med vold som oppdragermetode.

Se også filmen «I trygge hender»

«I trygge hender» annet materiell

Å oppdra barn

Barn lærer best gjennom ros og oppmuntring og det fremmer samarbeid i familien.

Å oppdra barn

Barn lærer best gjennom ros og oppmuntring og det fremmer samarbeid i familien.

Alle foreldre opplever at barna ikke alltid oppfører seg slik en ønsker, og vi kan i perioder kjenne på frustrasjon, sinne og dårlig samarbeid. Dette kan føre oss ut i en vond sirkel preget av kjefting og i verste fall fysisk eller psykisk vold. Med noen små endringer i eigen adferd, kan vi mange ganger komme oss ut av slike vonde sirkler. En viktig rettesnor er å gjøre det enkelt for barnet.

Si hva barnet skal gjøre: «Heng opp jakka di er du grei.»
Ikke si hva det ikke skal gjøre: «Ikke sleng jakka di på golvet!»
Ikke bruk spørsmålsform: «Kan du henge opp jakka di?»
Ha øyekontakt med barnet når du gir beskjeden, så sikrer du at beskjeden blir oppfattet.
Gi 5 gonger mer ros enn ris! Barn lærer best gjennom ros og oppmuntring.
Vær konkret når du gir ros, slik at barnet forstår hva det har gjort bra: «Så bra at du hengte opp jakka di!»

Noen ganger må vi sette klare grenser eller gi beskjed om at noe ikke er greit. Då kan det være lett å bli sint eller heve stemmen. For å unngå at slike situasjoner eskalerer, eller at barnet misforstår, er det viktig:

At du som voksen er bevisst på hvilke regler som gjelder
At også barnet er kjent med reglene
At de voksne har samme regler
At en snakker vennlig, men bestemt

Hvordan få hjelp

Ønsker du noen å snakke med eller informasjon om hvordan en kan få hjelp?